|
Det er bare noen dager til jeg reiser «hjem». Jeg synes
ikke det er lenge siden jeg satte meg på flyet etter
september-konsertene… Det er som vanlig travelt med
arbeidet her og diverse besøk. Dagene går utrolig fort,
men vi har verdens mest spennende «jobb» med nå over 300
barn som vi har ansvaret for :-)
Etter grunnskoleeksamene i november har noen av barna i
barnehjemmet flyttet til slektninger. De er selvsagt
fortsatt i Maisha Mema, og vi betaler skolegang for
dem. Men som nevnt i forrige nyhetsbrev i september så
er Barnevernets politikk at de barna som det er mulig å
gjenforene med familie, skal gjenforenes med
familie. For vår del gjaldt dette Vincent, Beth, Stella
og Sharon (Atieno). De flyttet henholdsvis til en
grandtante, mor, søster og mor. Vi følger opp at alt
går bra, men ettersom de er på kostskole er de jo bare
hjemme i feriene. Det går som regel bra. I tillegg til
de 4 som er nevnt, tok også Femmy og Margaret (Wamboi)
grunnskole-eksamener. De vil fortsatt bo hos oss,
ettersom det er ukjent om Femmys (og Felix’s) mor lever
eller hvor hun eventuelt er, mens Margaret (og Lucy
Njeri) nettopp mistet moren. Marianne og Flo stilte i
begravelsen der sammen med Margaret og Lucy. Ingen i
deres familie er i stand til å ta seg av dem, så de blir
boende hos oss til de er ferdige med utdannelse;
grunnskole, videregående og college / universitet. |
|
Jentene på bildet under er søstre, og kom til oss for en
måned siden. Kathrine (tv) er eldst, Abigael yngst
og Lucy er den midterste. Vi vet egentlig ikke
hvor gamle de er, men Abigael fyller nok 4 i løpet av
dette året, Kathrine er kanskje 9 og Lucy 8. Ingen
av dem har vært i skole, men de to eldste var på et
barnehjem en kort tid der de fikk noe undervisning.
De må allikevel begynne i førskole og 1.klasse…
Det er helt merkelig hvor fort barna tilpasser seg, men
kombinasjonen av mange barn fra før som er veldig flinke
å ta seg av nye barn som kommer inn, godt sted å bo, god
mat, skolegang etc bidrar nok alt til å det går så bra.
Moren til de tre jentene er for øvrig 26 år, har 6 barn,
og fikk det siste barnet i fengselet… |
 |
|
Barnevernet gjorde forsøk på å gjenforene barna med
moren, men det gikk ikke. Hun er helt
uinteressert, og selv lille Abigael hadde liten kontakt
med moren. To brødre av barna bor i
fosterfamilier, mens retten har «gitt» disse tre jentene
til oss inntil de er 18 [selvsagt lengre hos oss, men de
er juridisk sett voksne ved fylte 18].
Jeg
går ut fra at det ikke er vanskelig å forstå at Abigael
er vår nye maskot. Hun blir hjemme dette året og
begynner på skolen i januar. Kjekt for oss «gamle» å ha
et lite barn hjemme også :-)
Ting går ikke alt etter planen når en jobber med barn…
Vi fortalte i forrige nyhetsbrev (september 2016) at to
brødre som kom til oss i august 2015, Eroto og Monge,
sannsynligvis ville bli overført til en tante etter at
Monge er ferdig med grunnskolen i november i år. Vel,
det skjer nok neppe… Tanten skylder på alle mulige
problemer for ikke å ta inn nevøene sine, og kontakten
er helt minimal. Guttene blir dermed nok boende hos
oss. De er kjekke og greie, så det er ingen problemer
slikt sett, men det er synd at deres egen familie til de
grader snur ryggen til dem…
Vi
pleier som regel å si at hvert enkelt barn har sin
historie. Noen av dem har «bare» en fattig bakgrunn,
mens andre har mer eller mindre blitt mishandlet fysisk,
psykisk og/eller seksuelt. Noen historier er
hjerte-skjærende… Som denne der Florence Kibicho,
sosialarbeideren vår, beskriver 11.mars på Maisha Mema
Kenya, Facebook-siden vår, historien om ett av
«morgenbarna» i Klubbhuset: «I ettermiddag snakket
jeg med en 10 år gammel jente som er blant de 34 barna
som ble tilknyttet vårt «morgen-program» dette året
[de som kommer som nye inn i Klubbhuset i januar går
første året i Klubbhuset og blir deretter tatt til
offentlig skole]. Moren nevnte for oss at datteren
hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep i 2015. I
løpet av samtalen med jenta forsto jeg at hun fortsatt
klandrer seg selv for det som hendte… Hun føler det
veldig vondt at hun fulgte med mannen som lurte henne.
Mannen kjøpte noe snop til henne og lovet henne mer hvis
hun fulgte med til huset hans. Uskyldig fulgte hun med
og ante ingenting om det som ville skje. Hun synes også
at det er ekstra vondt ettersom hun hadde droppet ut av
skolen. Moren, som drakk tett, var syk og hadde ikke
råd til å sende henne på skolen. Jenta drev dermed bare
rundt på gata, og det er hvordan beistet så anledning
til å misbruke henne. Saken ble rapportert til
politiet, men jenta vet ikke hva som videre skjedde med
dette. Moren har siden dette sluttet å drikke og er mer
ansvarlig. Jenta ble sendt til et «barnehjem» i Soweto
som ikke var barnevennlig og der ingen læring fant
sted. Moren tok henne ut herfra tidlig i fjor og ventet
tålmodig på at inntaks-intervjuene for Maisha Mema
Klubbhus begynte sent i september. Hva både moren og
jeg ikke visste var at jenta, som altså nå var hjemme i
flere måneder, også hadde gjort sine undersøkelser. Hun
visste at ved å komme inn i Maisha Mema programmet så
ville hun ikke bare bli hjulpet til å bli den beste
doktoren slik at hun kunne behandle moren, men også bli
beskyttet fra stygge menn. Hun føler seg meget trygg i
Klubbhuset, inkludert med de mannlige lærerne [Fred
og Albert], men stoler ikke på menn og gutter rent
generelt. Da vi endte samtalen, visste hun blant annet
at hun ikke kunne klandres for noe av det som hadde
skjedd. Samtalen med denne jenta bekreftet ennå en gang
at Klubbhuset og Maisha Mema virkelig er et trygt
tilholdssted for barna spesielt og familiene deres i
forlengelsen av dette. Venner; deres støtte til
denne saken er ikke forgjeves! Gjennom dette
programmet får familier en ny sjanse i livet i tillegg
til håp for fremtiden. Marianne, Jonny og gode
medarbeidere: Vi er på den rette veien!». Innlegget
ble avsluttet med et par hjerter. Og det vil vi også
avslutte med! Hjertelig takk for at dere er med og
støtter ikke bare barna, men også familiene deres. Uten
dere kunne vi ikke klart det!
La oss også få nevne at vi nå har en god del barn i
Klubbhuset i Soweto-slummen som trenger faddere :-)
Kjenner dere noen som kunne tenke seg å støtte arbeidet
i Soweto (med eller uten fadderbarn), så fortell dem
gjerne om arbeidet vårt og henvis dem til websiden vår –
http://maishamema.org :-)
Tigoni, 18.mars 2017. Beste hilsener fra Jonny og
Marianne Haldimann Mydland
__Vi
ønsker velkommen til vårturneen vår!
J__
Erdal kirke,
Askøy, søndag 2.april kl 11:00
Riska kirke,
Hommersåk, Palmesøndag 9.april kl 11:00
Bekkefaret kirke
Påskedag, søndag 16.april kl 11:00
Håland bedehus,
Randaberg, onsdag 19.april kl 19:30
Klepp Frikyrkje
søndag 23.april kl 11:00. Internasjonal (engelsk)
gudstjeneste!
Voksen kirke
søndag 30.april kl 11:00
Merk:
Gudstjenesten i
Bærum Frikirke,
Stabekk, blir søndag 3.september kl 11:00 og møtet i
Blåkorssalen,
Stavanger, blir mandag 25.september kl 19:00.
Vi skal også besøke
skoler på Askøy, St Olav videregående skole i Stavanger,
Dalane Videregående skole i Eigersund, Solborg
Folkehøgskole, et par bedrifter og selvsagt en del folk
ellers. Vi er
takknemlige om dere sprer info om møtene,
slik at flest mulig kan komme. Jonny taler, Fred og
Jonny synger, og det blir PowerPoint med presentasjon av
arbeidet på alle gudstjenestene og møtene. Ring til
venner og be dem med på konsert, del på Facebook og
snakk med folk. Vi håper virkelig å se deg
der, sammen med mange av vennene dine for gode
sammenkomster med fokus på barna i Kenya!
😊
|
