Det er
faktisk snart jul, og vi har bodd her i Tigoni ett år
nå! Og trivselen har definitivt ikke blitt mindre! :-)
Og familien har vokst i det siste. De to søstrene som
skulle komme i april, kom i oktober. De heter Lucy (12
år gammel) og Margaret (14 år gammel – til høyre), og
var for drøyt to år siden i et «barnehjem» i Komarock
som det viste seg ikke var registrert av
Barnedepartementet. Naboene reagerte, og
Barnedepartementet kom og tok alle barna og plasserte
dem på Nairobi Children’s Home som er et statlig
barnehjem.
I
september 2010 kom Margaret og Lucy til Machakos Girls
Rescue Centre, også et statlig barnehjem, men med
korttidsplasseringer. Men korttids ble til 2 år… Nå er
de altså på Maisha Mema Children’s Home i Tigoni. Begge
har mistet mye av skolegangen, men på Tigoni Primary
School vil de garantert ta seg opp!
Og
dette året tegner til å bli et topp-år når det gjelder
nye barn, ettersom hele 5 barn til kom til oss i
november. Blant disse er 3 søsken; Brian på 11 år,
Esther Naomi på 7 og Shakira på 3 :-), så Simon på 7 år og
Rosemary på 10 år. Alle kom fra et annet barnehjem i
Tigoni som kun opererer med korttidsplasseringer. Siden
disse 5 trengte et permanent hjem, ble vi spurt om å ta
dem til oss. Vi blir stadig forundret over hvor raskt
barn tilpasser seg her, men kanskje en slags «felles
skjebne, felles trøst» mekanisme er langt mer
fremtredende her enn i vestlige land? Det er dessverre
så vanlig at barn kommer vekk fra foreldrene sine av
diverse årsaker, men vi synes nok fortsatt det
vanskeligste å forstå er det som kommer inn under
kategorien «neglect»,
altså
foreldre som ikke ta seg av barna på en god måte. Det
er ofte alkohol med i spillet, og selv om det er
vanskelig nok med en far som drikker blir det nærmest
umulig for barna med en mor som drikker og til og med
bruker barna som inntektskilde med tigging og det som
verre er… Vi ser ganske snart etter at barna kommer til
oss at behovet for å føle seg elsket er stort. Det er
ikke vanskelig for oss å gjøre akkurat det, og vi har
også en fin flokk med barn som tar seg av nykommerne på
en fin måte og lar dem føle seg hjemme og del av
søskenflokken.
Og her
benytter vi anledningen til å gjenta oppfordringen fra
forrige nyhetsbrev: Vi har vanligvis ikke vært
særlig aktive med å etterlyse faddere for barna våre,
men nå har vi såpass mange «ledige» at vi føler vi kan
nevne det. Nærmere 40 barn i Soweto (ca 25 av disse nye
fra januar 2013) mangler for øyeblikket faddere + noen
få utenom. Hvis dere kjenner noen som kan tenke seg et
fadderbarn hos oss, er vi takknemlige for å få beskjed.
Vis gjerne til internettsidene våre
(http://maishamema.org) og Facebook-siden (Maisha Mema
Kenya). Vi fikk 5-6 nye faddere etter
nyhetsbrevet i september, men trenger altså fortsatt en
god del til :-)
Vi går
ut fra at de fleste av dere har fått med dere at vi har
en meget dyktig sosialarbeider i Klubbhuset i Soweto.
Florence Kibicho har vært ansatt hos oss siden 2001,
faktisk. I november skrev hun på Facebooksiden vår
(Maisha Mema Kenya – meld dere inn!) følgende: «I
kveld vil jeg sovne som en lykkelig kvinne. Vi hadde
foreldremøte i dag, som vi alltid har hver første onsdag
i måneden. Vi ba foreldrene reflektere over hva de har
lært dette året og hva som gjør dem lykkelige. En mor
kom bort til meg etterpå og sa til meg at hun ville være
død i dag hvis jeg ikke hadde snakket med henne tidlig i
fjor da hun var i et benektelses-stadium etter å ha fått
vite at hun var HIV positiv. Hun var svært syk på det
tidspunktet, hadde mistet alt håp og bare ventet på å dø
likesom hennes lille baby døde noen måneder tidligere.
Inspirert av Maisha Memas opp-fordring om å skape en
positiv forandring i folk, fulgte jeg henne opp inntil
hun lærte å ta medisinene som legen hadde foreskrevet
for henne og å leve positivt med sin status. Nå ser hun
mye bedre ut, mer håpefull, sterkere og lykkeligere.
Hun hvisket inn i øret mitt ettersom hun ikke ville at
noen skulle høre det; «Takk for at du reddet livet
mitt!» Det gjorde meg veldig ydmyk! Jeg er lykkelig
som jobber i Maisha Mema!»
Staben
i Soweto på besøk i Tigoni i november: Florence Kibicho,
Sven Bordewich Sivertzen (volontør 2011-2012), Esther
Apunda, Fred Oguttu (som mange av dere kjenner fra flere
turer til Norge), Florence Mkala, Baba Dennis (vaktmann)
og Letisia Karimi.
I
Soweto har for øvrig staben hatt en utskiftning. Maria
forlot oss for å studere videre, mens vi lenge hadde
syslet med tanken om å ansette en kvalifisert lærer. Og
det gjorde vi nettopp! Han heter Albert Omariba, og
styrker nå den utdannelsesmessige delen av Klubbhuset i
betydelig grad. I tillegg til å være en dyktig lærer
med flere års erfaring, studerer han også fortsatt på
Universitetet. Han har gode organisatoriske evner, og
en del av hans arbeidsbeskrivelse er å gjøre våre ellers
dyktige medarbeidere i Klubbhuset enda dyktige på den
utdannelsesmessige delen av arbeidet. Vi definerer oss
som en organisasjon som først og fremst skal sørge for
at barna som kommer inn i programmet får en utdannelse.
Nå har de enda større sjanse til å gjøre det bra på
skolen! :-)
«Teacher Albert» («lærer Albert») som han blir kalt i
Soweto ser ut til å være et funn, og vi håper virkelig
han vil bidra til å styrke den undervisningsmessige
delen :-)
I
september var der lærerstreik over hele Kenya.
Hundretusenvis av barn kunne dermed ikke gå på skolen i
tre uker, noe som særlig gikk ut over avgangselevene.
Vi kjørte full skole i Klubbhuset, og hyrte også inn en
lærer for å jobbe med dem. I Tigoni var vi så heldige
at skolen faktisk holdt åpen, og alle barna våre kunne
dermed gå på skole hele streiken. Regjeringen vedtok
også å utsette avgangseksamenene slik at elevene ikke
skulle miste noe på slutten. Dermed gikk det veldig bra
for alle barna i programmet vårt :-) Vi har faktisk 16
elever fra Soweto som fullførte videregående skole nå i
november i tillegg til 2 fra Tigoni (Faith and Achieng)
+ 2 andre, altså til sammen 20. Så har vi 14 elever som
fullfører grunnskolen nå i desember i tillegg til 2 fra
Tigoni (Kamau og Kong’o) + 2 andre, til sammen 18. Ikke
dårlig! :-)
Vi har
allerede nevnt at det nærmer seg jul. I tre år nå har
vi hatt en «julegaveaksjon» i Soweto der familiene i
programmet har fått diverse matvarer til å sette en
ekstra spiss på nyåret. Dette gjør vi for at alle
barna skal få presanger og ikke bare de som har
omtenksomme faddere. Alle julegavebidrag går derfor inn
i denne potten. Vi takker for bidrag til dette, og kan
garantere mange varme og gode smil fra familiene i
Soweto-slummen :-)
Og i
januar tar vi opp 25 nye barn i Klubbhuset.
Utvelgelsesprosessen er både enkel og meget vanskelig;
vi går for de mest «håpløse» tilfellene, de som ikke
ville ha en sjanse uten at vi hjelper dem. Fred Oguttu
som mange av dere kjenner, beskrev det på denne måten
etter dagen da arbeiderne våre, ledsaget av lokale
ledere i slummen, gikk inn i det verste området i Soweto
for å finne barn til programmet:
«Jeg sov ikke den natten. Jeg var helt knust.
Vi møtte 12-13-åringer som var «gift».
Vi snakket med barn som hadde blitt
voldtatt, slått og
mishandlet. Vi så drukne mødre som ikke tok seg av
sitt spedbarn, drukne mannfolk som ikke gjorde noe annet
enn å tenke på neste glass med changaa (lokalt
alkoholholdig brygg) – det var ubeskrivelig. De
barna som kommer inn i Klubbhuset får virkelig et Maisha
Mema (Bedre Liv), og jeg føler meg privilegert som får
lov til å bidra til dette».
Og takk
til alle dere der ute også som bidrar til et Bedre Liv!
:-)
Tigoni,
3.desember 2012.
Beste
hilsener fra Jonny og Marianne Haldimann Mydland
PS! Hjertesukket
fra Jonny har vart like fra forrige nyhetsbrev…: Det er
ikke så enkelt å ordne sangkrefter og organisere PR etc
fra Kenya, særlig når det gjelder konsertene i
september. Hvis det er en eller ei (eller flere) der
ute – nærmere bestemt i Stavanger/Jæren-området – som
kunne være kontaktperson for akkurat dette, ville det
vært kjempesupert. Skriv gjerne en mail til Jonny hvis
du føler for å gjøre en innsats på dette området eller
vil vite mer om hva det innebærer! :-)
Nyhetsbrev i .pdf format:
Får du nyhetsbrevet på papir men har muligheten til å
få det på e-mail? Hvis du kan tenke deg å få nyhetsbrevet i .pdf
format (Acrobat Reader) i stedet for per post, så gi beskjed på meil til
jonny-m@online.no. Da får
du nyhetsbrevet i farger, og kan lagre det på maskinen din. Og
vi sparer litt porto
J.
De som ikke gir beskjed, får selvsagt
nyhetsbrevet fortsatt i vanlig post – vi er klar over at
ikke alle har Internet
J.