Et stadig tilbakevendende tema er tid. Jonny kom
tilbake til Kenya i begynnelsen av oktober, og det så ut
som det ville bli 5 effektive måneder inntil neste
Norges-besøk. Vel, vi vet ikke helt om det er alderen
eller andre ting som forårsaker det, men årene ser ut
til å krympe. For hvert år som går virker det som om
dagene, ukene og månedene blir kortere. Kanskje det har
noe med at arbeidet i Kenya stadig vokser, men også at
vi fortsatt har blant annet en ganske så unødvendig
rettssak som ennå pågår? Men vi fikk i alle fall
startet rettssaken i desember ved at Jonny var i
vitneboksen (vel, satt ved et bord…) og gikk gjennom
papirene våre sammen med advokaten vår. Dommeren så ut
som hun fant det litt morsomt etter hvert som den ene
indikasjonen etter den andre pekte på at motparten har
særdeles falske papirer. Ifølge advokaten vår er dette
en god dommer. I februar skulle rettssaken fortsette.
Da var hun på en kort ferie, og rettssaken er utsatt til
24.mai. Som dere forstår, er dette noe vi bare må leve
med, men ettersom vi fikk startet rettssaken er
dette en gevinst i seg selv. Nå håper vi at mai blir
”Kom mai du skjønne milde” og at vi endelig får en
avgjørelse. Forresten: Myndighetene, inkludert Anti
Corruption Unit (antikorrupsjonskontoret), foretok
nettopp en razzia på Ministry of Land
(tomteministeriet), der alle skjøtene oppbevares. De
fant tusenvis av skjøter på kontorer til ansatte der,
uten at disse ansatte i utgangspunktet skulle ha noe med
disse å gjøre. Men de ansatte tjente store penger på å
be om penger for å forfalske grunnbøker etc. Nå ser det
ut som det blir en skikkelig oppvask i Ministry of
Lands, en del ansatte blir nok oppsagt og kanskje
stilt for retten, og ting vil forhåpentligvis bli
bedre. De regner for øvrig ca 5 år på å sette alt over
til data. Og da skal det blir enda vanskelige å
jukse… Også når det gjelder det nye Klubbhuset og
tomtene der har det tatt lenger tid enn planlagt. Nå
har vi imidlertid god kontakt til en av visedirektørene
i City Council (kommunen), og håper på en snarlig
løsning også her. Foreløpig ligger et brev om å slå
sammen tomtene til én hos direktøren samme sted… Så
snart vi har disse papirene i orden, starter vi
byggingen av Klubbhus nummer to. Tomtesagaen(e) er ikke
over ennå, så følg med, følg med!
J
Men det viktigste er barna! Og
Maisha Mema vokser stadig. Men vi vokser sakte, av
grunner dere forhåpentligvis har forstått i løpet av
disse årene: Vi satser på kvalitet fremfor kvantitet,
tett oppfølging av barna og gode rammer med aktiviteter
og voksenkontakt. Dermed har vi bare 15-20 barn i året
å ”gi bort” til faddere. Dette er også grunnen til at
vi ikke går ut med fadderkampanjer etc. – vi har rett og
slett ikke nok unger til det. Når Jonny er hjemme,
drypper det som regel inn noen faddere etter blant annet
møtene som Fred og han har (se møtelisten for i år på
slutten!).
Og i løpet av året drypper det også inn noen faddere,
slik at vi som regel fyller opp de ledige plassene. Og
når vi snakker om de 15-20 barna i året som kommer inn:
Også i januar ble en god del unger tatt opp i
Klubbhusprogrammet, faktisk hele 19 gutter og jenter.
Dette året går de i forberedende skole i Klubbhuset, og
vil januar neste år begynne på offentlig skole. På
bildet er alle samlet – en herlig flokk!
Som dere vet, har vi en ganske god alders-spredning på
barna i programmet. De yngste er 5-6 år gamle, de
eldste over 20. Og per mars 2010 er nesten 60 av de 235
barna i videregående skole. I november var det som
vanlig Kenya Certificate of Secondary School
eksamener (KCPE, altså videregående skole). Da fikk vi
en gledelig overraskelse: Edwin Kirago (heia Hommersåk!)
og Janet Wambui (heia Oslo!) var hhv beste gutt med A-
og beste jente med B- av Maisha Mema barna.
Edwin var nettopp ferdig med grunnskolen da vi
aksepterte ham inn i programmet, og samme dag døde
faren… Han er også gutten som stemoren krevde skulle
stå og selge grønnsaker i stedet for å gå på gymnaset…
Av de 330.000 elevene som satt videregående eksamen i
november, fikk ca 1.500 en ren A (ca ½ prosent), og ca
4.700 en A- (ca 1 ½ prosent). Edwin er altså i en
meget eksklusiv gruppe! Og Janet ville
sannsynligvis hatt like liten sjanse om det ikke var for
Maisha Mema. Vi er stolte av dem! For Edwin blir det
universitetsutdannelse, for Janet et godt college.
For de andre som satt KCPE var det varierende
resultater. Felles for dem er at de vil gå på et
college, få sin yrkesutdannelse og siden
forhåpentligvis jobb. Beste Kenya Certificate of
Primary School Education elev som tok eksamen i
november (grunnskole-eksamen) var Michael Otieno, som
faktisk kom inn i programmet like før. Det var skolen
som ba om at vi tok ham inn. Han vil gå til et godt
gymnas. La oss også legge til at vi i fjor hadde de
første som var ferdig med college i Soweto og skulle ut
på arbeidsmarkedet. Her vil vi fremheve Mary Nyangige,
som fikk jobb umiddelbart etter eksamenene, og gjør det
bra. Vi har tidligere karakterisert henne som en god
jente. Det er hun i høyeste grad fortsatt, og vi er
stolte av både henne og de andre som har fullført!
Også i familien vår har det vært forandringer siden sist
nyhetsbrev. Da fortalte vi om søstrene Pauline og
Jane. De har tilpasset seg veldig bra, og Jane er en
skikkelig maskot nå. Hun overvelder alle som kommer på
besøk med et utrolig smil, og pludrer i vei, synger for
dem og er i det hele tatt en glad jente. Pauline er
glad i å danse, og går heller ikke av veien for å gi et
lite opptrinn til besøkende. Så kom Brian, som vi også
fortalte om i forrige nyhetsbrev. Han har utviklet seg
veldig bra. Fra å være en skikkelig innesluttet gutt –
og antagelig til dels traumatisert – er han nå en glad
gutt som spøker og ler, og leker med de andre barna.
Det hjelper å bli del av Maisha Mema familien!
J
I desember kom så de siste tilskuddene til familien. De
er søsken, heter Femmy og Felix. Femmy, en jente hvis
noen skulle lure på det, blir 10 år dette året og Felix
(gutt) blir 6 år dette året – vi vet ikke fødselsdag på
noen av dem. De kommer fra et hjem der det meste ikke
fungerte. Vi vet egentlig ikke så mye om bakgrunnen,
men forstår at de første gang kom i separate barnehjem i
februar 2008. Der var de ikke lenge før de skiftet
barnehjem igjen.
I februar 2008 kom de så til Baptist Children’s Home i
Dandora, og her ble det gjort forsøk på å gjenforene dem
med moren. Forutsetningen var at moren skulle gå til
jevnlig veiledning hos sosialarbeideren. Men dette
skjedde ikke, og moren stakk av igjen. Dermed tok
naboer Femmy og Felix tilbake til Baptist, hvor de så
var inntil de kom til oss i desember. De har også
tilpasset seg godt på kort tid, og trives veldig bra i
familien vår. Men vi undres stadig på hvor mange
barneskjebner der er i Kenya…
Vi har hatt en del frivillige medarbeidere siden sist
også. I månedene oktober – desember var danske Rebekka
og Camilla hos oss. Camilla er datter til Dorrit og
Poul Jensen, ”gamle” venner av meg. Noen av dere vil
huske Poul fra konsertene vi hadde med Hans Inge
Fagervik for noen år siden. Så i januar kom tre jenter
fra Stavanger-området; Ingrid, Marie og Therese for to
måneder. Alle disse 5 jentene er definitivt velkomne
tilbake!
J
Fra midten av mars har vi så en sveitsisk gutt, David,
for tre måneder. Så her går det i ett med frivillige
også, og huset vårt er som regel ganske livlig…
J
Judith er en jente som vi hjalp gjennom gymnaset. Hun
tok etterpå utdannelse innen reiselivsnæringen. Og fikk
jobb samme dag som hun var ferdig med eksamenene! Hun
er en arbeidsom, bestemt ung dame, og har holdt god
kontakt med oss hele tiden. For en stund siden kom hun
sammen med Makarios, en maasai (selv er Judith halvt
luo, halvt luhya). Og i fjor kom hun til oss og sa at
hun ville vi skulle være foreldre i bryllupet. Moren
døde i begynnelsen av fjoråret, og hadde heller ikke
vært særlig god mot Judith… Hun anser derfor oss som
foreldre.
Det fulgte litt forpliktelser med dette, ettersom
Makarios måtte betale medgift
J.
Og det endte opp med 80.000 KSH (ca 7.000 kroner) som vi
i utgangspunktet skulle ha. Men det ville vi jo
selvsagt ikke. Så Judith vil bruke pengene på å utdanne
to av brødrene sine (en av de tre brødrene, Brian, er
allerede i Maisha Mema programmet og på gymnaset). Og
det er jo en bra medgift! I februar giftet de
seg, og vi var selvsagt i bryllupet. Det ble et meget
fargerikt sådan, ettersom det foregikk i den
greskortodokse kirken (!) i Nairobi siden Makarios’
familie er greskortodokse. En meget flott vielse, med
flott tale av erkebiskopen og bra fest etterpå utenfor
kirken. Vi er beæret over å få være foreldre til en så
flott jente!
Takk igjen til alle dere som er faddere og
støttespillere for Maisha Mema. Dere gir et Bedre
Liv til barn i Kenya!
Nairobi, 15.mars 2010
Beste
hilsener fra Jonny og Marianne Haldimann Mydland
Nyhetsbrev i .pdf format:
Ikke mange svarte på oppfordringen i forrige
nyhetsbrev… Men kan du tenke deg å få nyhetsbrevet i .pdf
format (Acrobat Reader) i stedet for per post? Da får
du det i farger, og kan lagre det på maskinen din. Og
vi sparer litt porto
J.
Hvis du ønsker nyhetsbrevet i .pdf format må du
gi beskjed på meil til
jonny-m@online.no.
De som ikke gir beskjed, får selvsagt
nyhetsbrevet fortsatt i vanlig post – vi er klar over at
ikke alle har Internet
J.
Palmesøndag 28.mars: gudstjeneste i Riska kirke
11:00
Påskedag, søndag 4.april:
gudstjeneste i
Bekkefaret
kirke 11:00
Onsdag 7.april: Håland bedehus 19:00
Søndag 11.april: gudstjeneste i Erdal
kirke,
Askøy 11:00
[Mandag – Onsdag
12.-14.april: Besøk på Askøy-skolene]
Søndag 18.april: gudstjeneste i Bærum Frikirke,
Stabæk 11:00
Tirsdag 20.april:
Ten-Sing, Nanset kirke i Larvik 19:00
Lørdag 24.april:
Basar/arrangement i Voksen kirke, Oslo
Søndag 25.april: gudstjeneste i Voksen kirke,
Oslo 11:00
Mandag 26.april:
Blåkorssalen, Stavanger 19:00
Fred blir som vanlig med, og han og Jonny synger, Jonny
taler, og det blir informasjon om arbeidet i Maisha Mema.
De besøker også blant annet Vasshus gardsbarnehage,
Klepp, Rotary på Askøy og Solborg folkehøyskole i
Stavanger.
Vi håper så mange som mulig kommer på møtene! – gjør det
kjent!
