Nyhetsbrev  

November 2005

Kjære venner!  

Vi har ikke vært så veldig flinke med nyhetsbrev i år.  Men så har da også dette året vært usedvanlig innholdsrikt.  Og vi trenger vel ikke skjule vår store glede over at vi har et nytt Klubbhus!  Vi har ønsket oss dette i lang tid!  Arbeidet i Soweto-slummen startet ved at Jonny betalte for skolegang for 7 barn høsten 1998.  Deretter begynte vi helt i det små med fotball på ”løkka” til den katolske kirken i Soweto.  Og fra der avanserte vi til to rom i slummen som vi kalte Klubbhuset.  På denne tiden var gårdsplassen utenfor fylt med klessnorer til de andre leietakerne i ”rekkehuset”, åpne gruer, stein, rusk og rask og mye støv.  Men så følte kanskje de andre beboerne at det ble vel mye bråk med barna våre der.  Akkurat i dette tilfellet gjorde ikke det så mye… Først flyttet to familier, så den siste.  Dermed hadde vi fem opprinnelige beboelsesrom til Klubbhuset vårt, og slo ned en vegg til slik at vi hadde to store og ett lite rom der.  Gårdsplassen ble ryddet for alt rotet, og vi fikk da også en god uteplass for leker, dans og moro.

Det gikk allikevel ikke lang tid før vi følte at dette ble vel trangt.  Arbeidet vokste etter hvert til rundt 100 barn som kom på ulike skift til Klubbhuset.  Tidlig i fjor begynte vi derfor å se oss om etter et annet lokale vi kunne leie, eller en tomt vi kunne kjøpe.  I april i år kjøpte vi så to tomter på til sammen 310 kvadratmeter i nabo-”gata” til det gamle Klubbhuset, og her satte vi i sommer opp nytt Klubbhus.  Den 24.september hadde vi stor åpning av Klubbhuset, med foreldre, barn og inviterte gjester til stede.

Gjestene inkluderte representanter for andre organisasjoner, barnevernsmyndigheter og lokale myndigheter.  Vi har egentlig ikke stukket oss så mye fram tidligere, men det nye Klubbhuset er bokstavelig talt ganske synlig, med blått tak mot en ellers temmelig grå og trist slum.  De offisielle talene dreide seg mye om hva vi gjør for barna i Soweto, og også om det flotte nye Klubbhuset.  Sjefen for barnevernet i vår divisjon, Ms Lynette Bundi, var tapt for ord: ”Jeg er bare så utrolig imponert.  Har ikke mer ord.  Fortsett det gode arbeidet deres!”.  Av og til er det greit å få en del lovord om det vi gjør også J.  Les mer om Klubbhus-åpningen på internettsidene våre!

Bildet viser Klubbhuset med inngangen til forsamlingssalen til venstre og klasserom til høyre.  Der er fem klasserom; ett stort i hjørnet av murbygget og to mindre på begge vingene. Bildet viser to av de mindre klasserommene på venstre ving.  Vi samlet rundt 150 mennesker i salen (65 kvadratmeter da vi hadde åpningen!  Salen blir også brukt til å gi mødrene undervisning i forskjellige emner (HIV/AIDS, hygiene, barneoppdragelse osv.).

Det nye Klubbhuset har blitt kalt en perle midt i slummen, og barna som er tilknyttet programmet vårt er mektig stolte av det!  Nå har vi høvelige klasserom – ett stort og fire mindre, og en god hall på ca 65 kvadratmeter.  Klasse­rommene er bygget slik at vi kan legge på en etasje om nødvendig, og vi vil dermed ha dobbel kapasitet.  Ric var for øvrig byggleder for Klubbhuset som han vil være med det store byggeprosjektet vårt.  Og allerede har vi planer om å etablere et nytt Klubbhus enten i Soweto eller en annen slum.  Og vi gjør det etter samme modell som sist – starte i det små for så å ekspandere.

Som de fleste kanskje fikk med seg, hadde vi konserter i Tananger-kirken og Bryne Frikirke i september.  Hans Inge Fagervik var spesielt innbudt artist, og Poul Jensen fra Danmark kom også med helt band.  I tillegg stilte Fred Oguttu og Jonny Mydland i de tredelte konsertene [se her konsertplakaten]. Og la det være sagt med en gang: Vi hadde noen kjempefine konserter!  Men det manglet dessverre mye på oppmøtet.  Drøyt 50 mennesker kom på hver av plassene, og vi får vel si at vi lærte ganske mye om PR-arbeid og organisering til neste gang.  Da satser vi på å begynne organiseringsarbeidet og PR-virksomheten på et langt tidligere tidspunkt.  Det skulle dermed være en god sjanse for at mange flere folk kommer i september 2006!  Vi vil si hjertelig takk til de som stilte denne gangen – og som også har sagt ja til å være med neste år!  Og en takk til Solborg Folkehøgskole som stilte rom til rådighet for danskene!

Noen glimt fra arbeidet:

  Isaiah (fadder i Stavanger), som er 12 år gammel og går i tredje klasse, er det nyeste tilskuddet til familien vår i Doonholm.  Han har bodd en god stund sammen med onkelen sin i Soweto-slummen, og har gått på skole støttet av Maisha Mema siden januar 2002.  Men for noen måneder siden begynte det å bli vanskelig for ham.  For hver minste ting ble han slått av onkelen.  Vi forsøkte å snakke med dem begge, men det ble ikke særlig bedre.  Til slutt rømte han.  I rundt to uker lette de andre barna og medarbeiderne våre etter ham.  Vi visste han ikke hadde gått langt, men han klarte på en eller annen måte å unngå de som lette etter ham.  Til slutt ble han funnet, ståendes mer eller mindre i kloakkvann der han lette etter resirkulerbar plastikk.  Nettene hadde han tilbrakt ute eller i bakrommet på en av de mange drikkestedene i Soweto.  De større guttene brakte ham til Doonholm.  Her fikk han seg en dusj og rene klær, og tilpasset seg fort det nye livet.

  Pål Albro, kontaktpersonen vår for Maisha Mema i Bergens-området og etter hvert en mangeårig god venn, var på en snarvisitt i Kenya i oktober sammen med fotograf Thomas Bruun.  Sist gang Pål var her, tidlig i vår, delte han ut ganske mange engangskameraer i Soweto.  Han har nemlig igangsatt et prosjekt som forhåpentligvis innen neste år munner ut i en fantastisk flott bok der barna i Soweto har tatt bilder, og en skoleklasse på Askøy har gjort det samme.  Denne skal avspeile hva barna tenker om familie, venner, fremtidsplaner osv.  Vi er utrolig spente på denne boken, og dere vil selvsagt alle få anledning til å kjøpe den senere!  Pål er en initiativrik person, og vi har selvsagt ikke noe imot at han bruker sin kreativitet på Maisha Mema! J

  Det blir juleleir for Soweto-barn + noen av barna i familien vår også i år i Machakos.  Som i fjor vil de være på en skole over noen dager, og svømmebassenget blir garantert brukt mye!  Skolens kjøkkenpersonale blir også som i fjor stilt til rådighet for oss, noe som letter planleggingen.  En stor takk til Pål Albro som sørger for at denne leiren kan holdes igjen!

  Vi hadde besøk fra Bergjeland Videregående skole i Stavanger mandag 31.oktober.  To elever, to lærere og to personer til besøkte først Klubbhuset, og spiste så middag sammen med oss og alle barna i Doonholm om kvelden.  De tilhører egentlig et annet prosjekt som Marta Hammersland fra Bekkefaret har satt i gang her nede (i Kuwinda-slummen), men vi fungerer som et vennskapsprosjekt for dem.  Det setter vi pris på!  For øvrig er både Martas prosjekt og Maisha Mema, prosjekter som Bekkefaret menighet i Stavanger regner som del av sitt misjonsengasjement.

Ann sitter eksamen for grunnskolen i disse dager.  Hun er søster til George som mange av dere møtte i Norge i april 2002.  Hun er en god jente som vi håper vil gjøre det bra!

*  Når det gjelder byggeprosjektet, har vi måttet gå veien om retten for å avsløre skurker som prøver å stjele tomtene våre.  Da vi begynte å grave grøfter for perimeterveggen i august, ble kontraktøren faktisk stoppet i arbeidet.  Men det er allerede slått fast at skjøtene som sirkulerer fra 2004 er falske.  Ministry of Lands and Settlements, som er ansvarlige for skjøter i Kenya, sammen med Statsadvokaten (øverste juridisk ansvarlig for Lands) og de 6 navnene på de falske skjøtene, er saksøkt.  Saken kommer opp for høring i Høyesterett 14.november.  Vi har en ganske solid bunke med dokumenter som støtter vårt krav, mens motparten selvsagt ikke kan komme opp med tilsvarende.  Vi regner med at motparten ikke stiller motkrav innen fristen, og vi vil da få en midlertidig dom i vår favør som blir endelig ikke lenge etter.  Det triste er jo at dette forsinker oss ytterligere, slik at byggestart nå blir i slutten av januar 2006.  Ric kommer da tilbake fra USA for å være byggeleder.  En må dessverre regne med alt i Kenya… Rapport følger i neste nyhetsbrev.

*  I forbindelse med ovennevnte sak, må det være tillatt å stille spørsmålstegn om saker og ting har blitt så mye bedre i Kenya etter den nye regjeringen ble innsatt i 2001.  Optimismen var stor, og løftene mange.  Men dessverre er korrupsjonen fortsatt høy.  England og USA har blant annet nektet innreisetillatelse for en av ministrene i regjeringen, nettopp på grunnlag av massive korrupsjonsmistanker mot den samme ministeren.  Og selv om de konkrete anklagene ikke er offentliggjort, er dette allikevel et meget alvorlig skritt.  La oss også nevne at en av de falske skjøteinnehaverne i saken ovenfor er nevøen til det lokale parlamentsmedlemmet her vi bor… J

 

 

 

Fred med Florvåg-elever på aktivitetsdagen i april.  Vi er utrolig takknemlige for de tre skolene på Askøy (Erdal, Florvåg og Strusshamn)!  Hjertelig takk for at dere støtter oss!

Det nærmer seg nå jul.  Noen av barna vil reise hjem til foreldre eller slektninger på landsbygda, andre blir hjemme med oss.  Vi har ikke noen fokus på gaver i julen (det har jo allikevel lite med julen å gjøre…), men barna i familien får kjøpe seg noen klær til jul.  Og god mat må vi ha!  Kanskje det blir geit i år også?  Selvslaktet og selvgrillet geit er ikke å forakte!  Så skulle du komme til Nairobi og Doonholm første juledag og det lukter nygrillet geit, så vet du hvor du finner oss!  Barna, arbeiderne våre og Marianne og meg, ønsker dere uansett geit eller ikke en god jul og et godt nytt år!

Nairobi, 7. november 2005

Beste hilsener fra Jonny og Marianne Haldimann Mydland

PS!  Postvesenet i Kenya ser også ut til å ha falt tilbake på gamle synder.  Ganske mange brev som vi vet har blitt sendt til oss har ikke kommet fram.  Uærlige postfunksjonærer som håper på innlagte penger, og som kaster brevene etter å ha åpnet dem, er nok hovedårsaken til dette… Det kan altså være at du har sendt et brev som ikke har kommet fram J. Og en ting til: Kan vi fortsatt få insitere på at dere helst ikke sender pakker til Kenya?  Pakkeutdelingen er på en annen kant av byen, og vi må ofte betale toll som beløper seg til mer enn pakken er verd… Altså: Send helst ikke mer enn det som går inn i en A5-konvolutt! (halv A4 størrelse).  Og en liten ting til: Vær vennlig å endre adressen til Jonny i korrespondanse og innbetalinger til ”ved Solveig Mydland”  (siden min far døde i januar 2005 er det jo greit at det er min mors navn som står på konvoluttene og innbetalingene...) J.

Tilbake til "På Norsk"

Home

Top of Page