Jeg er klar over at det er lenge siden dere har
fått et nyhetsbrev, men nå kommer i
alle fall et julebrev. Akkurat mens jeg
skriver,
har 5 av barna våre begynt på avsluttende
eksamen på ungdomsskolen (Sarah, David,
Chalo,
Macharia og Swale), eksamener som vil avgjøre
hvor godt gymnas de kommer på. Uten å
si for mye, har vi nok best forhåpninger til
Chalo, som har gjort det meget bra til nå. Dere skal nok bli orientert om hva som skjer etter
hvert. Og så har vi også en som nesten
er ferdig med avsluttende eksamen på
gymnaset,
nemlig Odengo. Han reiser til Uganda
rundt nyttår for 3 måneder,
og
skal jobbe sammen med IanWardle, en
engelskmann som jobber med ungdom i Kampala i samarbeid
med Kampala Baptist Church, og som også er
én av samarbeids- partnerne våre
i Øst-Afrika. Odengo kommer så
tilbake til Nairobi etter at resultatene fra
eksamenen blir kjent i mars eller april.
Deretter
blir det ett eller annet college på
ham. Forresten skal også David, Chalo
og Macharia være en drøy måned
i Kampala, og jobbe sammen
med Ian. Men det blir fra rett etter eksamenene
og til slutten av desember. David og Macharia
har aldri vært utenfor Kenya, så dette blir nok
en god erfaring for dem. Avtalen er at
vi betaler reisen, så tar Ian seg av
oppholdsutgiftene.
Jeg
går ut fra at dere husker historien
om den lille jenta som ble forsøkt
voldtatt av en nabo? Vel, problemene hennes
stoppet ikke med det. Ikke lenge etter døde
nemlig moren hennes. Faren, som stort sett
er borte hele dagen på søken
etter arbeid, var selvsagt ikke i stand til
å ta seg av henne, og hun ble satt bort
til en nabodame om dagen. Men denne damen
er ikke i stand til en gang å ta vare
på sitt eget barn (husker dere gutten
som hadde brokk?…). Sharon var derfor
ganske mye for seg selv om ettermiddagene
og kveldene, selv om hun på formiddagen
opp til rundt 13:00 var fast i Klubbhuset
vårt. Vi anså faren for at hun
kunne komme ut for noe såpass stor at
vi bestemte oss for å ta henne inn hos
oss i Doonholm. Og dette har gått over
all forventing. Hun er veldig sosial, fikk
en storesøster i Caro (Doris' mellomste
søster) som tar seg av henne, og har
erklært at hun ikke vil tilbake til
"den støvete plassen uten elektrisitet"
(…). I januar vil hun begynne i en menighetsbarnehage
(hun fyller 5 år i februar), og etter
den korte måneden hun har vært
hos oss å dømme, tror vi det
vil gå bra med henne.
Byggesaken
er fortsatt en hodepine for oss. Det beste ville
selvsagt være at en eller annen kom til
oss og sa: "Her er én million for
byggesaken! Vær så god!", men
så enkelt er det nok dessverre ikke.
Samtidig
ville det vært så bra å slippe
gjeld på bygninger, slik at vi kunne konsentrere
oss mer om oppgavene i slummen. Vi betaler ganske
mye i husleie som det er nå, men hadde i
utgangspunktet håpet at denne ikke bare
ble erstattet av renter og avdrag. Vi håper
og ber derfor fortsatt om at noe kan dukke opp.
Oppfordringen til dere alle blir dermed å
tipse oss om alle muligheter vi kan prøve
for å skaffe penger til dette. Vi håper
og tror at det er mulig å reise beløpet
vi trenger for å sikre familien vår
et trygt sted å bo!
For
dere som har internett-tilgang, vil jeg anbefale
å sjekke Strømmestiftelsens
sider. Der finnes en meget bra artikkel kalt "Du
er min bror fra en annen mor", skrevet
av Pål Albro. Jeg kunne sitere mye fra
denne, men Endres kommentar etter å
ha sett arbeidet vårt i slummen og bodd
sammen med familien vår i Doonholm,
synes jeg oppsummerer ganske mye:
"Disse barna klamrer seg til halmstrået,
men jeg har jo fått en hel åker"!!
Julenissen
har en tendens til å bare besøke
barn i rike land. Han er aldeles ukjent
for barna i slummen… Men så
trenger kanskje den vestlige julefeiringen
en smule revisjon også…
Jeg må også få nevne - og
dette til ingen forkleinelse for alle dere
andre - noen gaver som kanskje gjør
oss litt mer rørt enn vanlig. En av
våre mest trofaste støttespillere,
Magnhild Bendiksen i Frie Evangeliske Forsamling
i Stavanger, døde i vår. Familien
bestemte at gavene i begravelsen skulle gå
til arbeidet vårt. Vi er dypt
takknemlige,
og sender enda en gang vår takk til
familien.
Vi har også mye besøk for tiden.
For ikke lenge siden var Pernille Berg fra Oslo
her for noen måneder. Jeg håper hun
tilgir meg at jeg siterer en setning fra gjesteboken
vår. Oppholdet hennes oppsummerte hun nemlig
slik: "Aldri har jeg gitt så lite,
og fått så mye igjen" (…).
Deretter kom Eva Hustoft fra Kragerø for
en 3-måneders periode, og senere Cornelia
fra Bern, også for en 3-måneders
periode. Og for noen dager siden kom Mathias fra Bern for
en 2-måneders periode. De tre sistnevnte
er alle her for øyeblikket, så huset
er fullt! Nå venter vi på Sarah fra
England i januar, og Birgitte Hemdorff fra Stavanger,
også i januar. Vi setter pris på besøk,
som dere forstår! Men vi hadde virkelig
også trengt et gjestehus i tillegg til husene
for familien! Dette får kanskje bli neste
byggeprosjekt…
Til
slutt vil jeg enda en gang få takke for
alle bidrag - enten det er til arbeidet eller
til meg. Vi trenger all den støtte vi kan
få, og dere som allerede kjenner
prosjektet,
er de beste ambassadører for oss! Fortell
gjerne venner og kjente om hva vi gjør
i Nairobi! - vi sender mer enn gjerne informasjon
til de adresser dere gir oss!
Vi
ønsker dere alle en god og
fredfyllt jul, og et godt nytt år!
